Noah (17) skryter skolen opp i skyene: - Mamma og pappa sier at de har fått en ny sønn Noah Hermansen (17) var nesten aldri til stede på ungdomsskolen. Nå har han fått et nytt liv på skolen som nylig skiftet navn til Blå Kors videregående skole Hop – som dessuten feirer 60 år i høst. – Jeg tror jeg gikk et halvt år av de tre årene på ungdomsskolen totalt, forteller Noah Hermansen fra Erdal. 17-åringen gikk på Erdal ungdomsskole, men skolegangen ble langt fra slik den skulle. – Jeg skilte meg ut, og da var man nesten ikke god nok, dessverre, sier han. Dermed ble fraværet enormt. Da rådgiveren på ungdomsskolen etter hvert anbefalte Hop videregående skole, var ikke Noah akkurat overbegeistret. Snarere tvert imot. - Ikke slik jeg trodde – Jeg hadde hørt mye om at hvis du måtte søke Hop, så var du rett og slett dum. Det var det mange av elevene på ungdomsskolen sa. – Så jeg gikk inn med litt sånn «faen, må jeg gå på Hop nå, liksom?». Men Noahs erfaringer med det som nå heter Blå Kors Videregående skole Hop ble alt annet enn det han hadde hørt. - Det var ikke i nærheten av det jeg hadde fått høre. Mine tanker om skolen endret seg på én-to-tre. Det er så veldig mye bedre enn folk skal ha det til, sier Noah. – Lov til å være seg selv I dag er situasjonen altså en helt annen for 17-åringen. Han går sitt andre år på skolen, på barne- og ungdomsarbeiderfag. Forrige skoleår var han elevrådsleder. – Skolen er veldig viktig for meg, og jeg vet at den er viktig for mange andre elever også. Vi føler oss sett her, sier han. Han trekker frem lærerne, som han mener er flinke til å tilpasse undervisningen til den enkelte. – Vi får komme med ønsker om hvordan vi vil jobbe og hvordan vi lærer best. Og vi får et godt fellesskap, ikke bare i klassen, men på hele skolen. Det kanskje viktigste for Noah er at han ikke lenger føler seg annerledes. – Her på Hop har man lov til å være seg selv, uten at noen ser ned på deg. På ungdomsskolen anslår han altså at han var til stede et halvt år totalt på tre år. På Hop møter han opp omtrent hver eneste dag. Også foreldrene hjemme på Erdal har merket forandringen. – De sier at de har fått en helt ny sønn. Jeg begynte å gløde mer og smile mer. Og jeg gledet meg til å gå på skolen. – Det er disse historiene vi lever for Rektor Frode Tveit har jobbet på skolen i 21 år. Han startet som matte- og naturfaglærer i 2005, ble konstituert som rektor i 2021 og overtok jobben fast året etter. Han smiler når han hører Noah fortelle om forandringen. – Det er jo de solskinnshistoriene vi lever og ånder for. Det er sånn vi ønsker at det skal gå for alle. Elevene har forskjellige utgangspunkt, men vi kan i alle fall hjelpe dem der de er, sier Tveit. Assisterende rektor Dag Erik Holmedal har en langt kortere fartstid. Han kom til skolen for halvannet år siden, etter rundt 20 år i Askøy kommune. Han merket raskt at dette var en annen skolehverdag. – Først og fremst er det langt færre elever her. Vi har små klasser, og mange av elevene har triste skolehistorier. De har rett og slett ikke fått til skolen tidligere. Noen av historiene er ganske ekstreme. – Vi ser elever som omtrent ikke har vært på ungdomsskolen og som mangler karakterer i flere fag, som kan gå ut herfra med gode karakterer når det går riktig vei. Det er utrolig motiverende for oss, sier Holmedal. Den hemmelige ingrediensen Skolen er godkjent for 108 elever, og akkurat nå er det 102 elever her. De fleste kommer fra Askøy og Sotra, i tillegg til noen fra Bergen vest. Holmedal tror mye av forklaringen på at elever som Noah finner seg til rette, ligger i størrelsen på skolen. – Vi har mindre klasser, flere voksne, flere lærere, rådgivere og miljøarbeidere. Elevene blir sett mer enn mange av dem har vært vant til. Men det handler om mer enn antall voksne. – En del har kanskje vært vant til å skille seg litt ut der de gikk tidligere. Men det gjør de ikke her. Når alle skiller seg litt ut, så er det ingen som egentlig skiller seg ut. – Jeg tror det er litt av den hemmelige ingrediensen. De får et fellesskap de kanskje ikke har kjent så mye på tidligere, smiler han. Noah nikker gjenkjennende til beskrivelsen. For ham tok det altså bare et par dager før fordommene mot skolen forsvant. – Det er ikke en skole der man er dum. Det er en skole der man lærer på en litt annen måte enn mange andre steder. Sliter med et stempel Men nettopp de samme fordommene som Noah hadde, bekymrer skoleledelsen. Holmedal har sett det når skolen står på utdanningsmesser og skal møte potensielle nye elever. – Her på Askøy merker vi at elevene nesten ikke tør å gå bort til standen vår. Vi er litt redde for at mange ikke tør å søke fordi skolen har fått et stempel om at «her går bare de som er dårlige». Det har vi veldig lyst til å snu. For selv om elevene har ulike utfordringer og har dokumentasjon som gir dem anledning til å søke skolen, understreker Holmedal at det er helt vanlige ungdommer som går her. – Vi vet at det er mange elever ute i Askøy kommune som kunne trengt det tilbudet vi har. Men vi er redde for at noen ikke tør å søke på grunn av stigmaet. Blå Kors inn i navnet Og midt i kampen mot gamle forestillinger har skolen gjort noe som skoleledelsen innrømmer også kan være litt utfordrende. Hop videregående skole har skiftet navn til Blå Kors videregående skole Hop. Blå Kors har hele tiden vært skoleeier, men organisasjonens navn har tidligere ikke vært synlig i skolenavnet. – Det har blant annet vært fordi vi ikke ønsket at skolen skulle kobles til historien Blå Kors har med rusbehandling her på området, sier Tveit. - Skolen har ikke noe med rusbehandlingen å gjøre, understreker han. Vil vise hvem som er eier Skolen startet riktignok på 1960-tallet som et tilbud til mennesker som var i behandling hos Blå Kors. Men rundt år 2000 ble skolen skilt fra behandlingsvirksomheten. I dag mener Tveit at er tiden er moden for å vise tydeligere hvem som faktisk eier skolen. – Vi går inn i skolefellesskapet til Blå Kors, som har flere skoler rundt omkring i landet med samme type elever som oss. Skoleledelsen er samtidig klar over at Blå Kors-navnet fremdeles forbindes med rusomsorg. – Det er jo bekymringen. Men dersom vi ikke fronter det andre vi gjør med Blå Kors-navnet, blir det vanskelig å snu inntrykket folk har. Vi må vise frem det andre, sier Tveit. Han understreker også at rus ikke er noen større utfordring blant elevene her enn på andre videregående skoler. Og noen kristen skolehverdag er det heller ikke snakk om. Har vært her i 60 år Navneskiftet kommer samtidig som skolen har en stor feiring på gang. I høst er det nemlig 60 år siden skolen ble etablert. Da 50-årsjubileet ble markert for ti år siden, ble det ifølge Tveit «litt mer pomp og prakt». Denne gangen blir feiringen mer nedpå, og elevene skal involveres i større grad. Generalsekretæren i Blå Kors kommer på besøk, sammen med representanter fra organisasjonen og skolens styre. Også tidligere ansatte skal inviteres. For Noah er det uansett hverdagen mellom jubileumsfeiringene som betyr mest. – Jeg gleder meg til resten av året, sier han stolt.

www.askoy24.no/nyheter/mamma-og-pappa-sier-at-de-har-fatt-en-ny-sonn/233213?fbclid=IwdGRjcAUD_u1j...

Sier meg helt enig! Vi har en helt fantastisk erfaring og opplevelse av skolen! Har plutselig en som gleder seg til skolen starter.