Skolens historie

Teksten ble utarbeidet til skolens 50-årsjubileum i 2016.

Om Blå Kors på Askøy og i verden

Det internasjonale Blå Kors ble stiftet i Genève i 1877. Tilgangen på og bruk av alkohol var blitt et samfunnsproblem, særlig i de raskt fremvoksende bysamfunnene. Familiers fattigdom og nød fulgte i misbrukets fotspor. Blå Kors er en diakonal felleskristen frivillig organisasjon. Hovedmålsettingene for organisasjonen er å hjelpe rusavhengige, utbre den rusfrie livsstilen og formidle det kristne budskapet gjennom ord og handling. Symbolet organisasjonen bruker, er et hvitt flagg med blått kors – en parallell til Røde Kors sitt hvite flagg med et rødt kors. Røde Kors var blitt stiftet noen år tidligere i samme by med formål om å oppdage, hindre og lindre menneskelig lidelse og nød som følge av væpnede konflikter og katastrofer.

Blå Kors Norge ble stiftet 2. mars 1906 på initiativ av sokneprest Ole Theodor Moe. Han arbeidet som prest i Kristiania Indremission (senere Oslo Indremisjon, i dag Kirkens Bymisjon).

Bergen krets av Det Blå Kors kjøpte Wald-Jacobsens sommerresidens på Hop i 1955.  Skogliheimen ble navnet på den godkjente kurheimen. Villaen som den senere er blitt kalt, ble vigslet i mars 1957 av Biskop Ragnvald Indrebø.

Tumyrs gård «Haugene», som Skogliheimen var bitt utskilt fra, ble kjøpt i 1964 og ga plass til et skolebygg. 1. januar1966 ble Hop Yrkesskole etablert – senere kalt Hop videregående skole.

Hop yrkesskole 1966-2000

Kommunikasjonsmessig lå Skogliheimen langt fra Bergen i 50-årene. Behandling av alkoholisme baserte seg den gang nettopp på utilgjengeligheten og særlig utilgjengelighet til alkohol som ikke var å få kjøpt på øyen, men også på vitaminer og næringsrik mat, frisk luft og sjelesørgeriske samtaler.  Alt sammen var viktige bestanddeler i behandling. Etter hvert utviklet tilbudet seg ved ansettelse av et allsidig utdannet helsepersonell.

Arbeidsterapien var et annet element i behandlingen. Fast arbeidstid og oppgaver og en liten lønn for utførelsen, var normalitetsbyggende og myntet på gjeninntreden i arbeidslivet. Men nesten halve klientellet var sjøfolk som ikke fikk seg jobb lenger. Resten var løsarbeidere uten utdanning. Utdanning kunne bli et godt rehabiliterende tiltak.

Ideen om en skole tok deretter form. Arbeidet startet allerede i 1961. Yrkesskolen ble først godkjent i 1966 som del av en sosial-medisinsk institusjon. Tiltaket var enestående, ikke bare i norsk, men også i europeisk sammenheng. Aldersspennet var 16 til 45 år og ble den gang rettet mot alkoholiserte menn. I 1967 ble skolen også godkjent som en attføringsinstitusjon.

Skolebygget ble reist i løpet av 1965. Bygget ble finansiert med stor velvilje og midler fra Sosialdepartementet, Rikstrygdeverket, Hordaland fylke og Bergen Kommune samt private gaver og litt lån. Bygget ble vigslet 12. februar 1966 av nestformannen i landsstyret, sokneprest J.O. Rødland.  Statsråd Egil Årvik holdt festtalen. Bergensordføreren Harry Hansen og vara-ordfører i Hordaland fylkeskommune, Samuel Lervåg, deltok i festen.

Da var allerede undervisningen i gang på smie/sveis-linjen med Ingvald Eide som lærer og Tor Halle på jern/metall-linjen. De to lærerne var tilsatt av Kirke og undervisningsdepartementet. 60% av driftsutgiftene ble refundert over statsbudsjettet fra samme året.

Det ble også bygget nytt skoleinternat til 30 personer. Den gamle villaen kunne ikke lenger huse elevene etter at Kommunal- og arbeidsdepartementet var kommet med strengere brannforskrifter for internat.

«Klient-elevene» kom fra hele landet.  All innleggelse gikk gjennom Statens overlege Th. Kjølstad. Etter medisinsk vurdering ble de fremstilt for arbeidspsykologen som virksomheten hadde knyttet til seg, eventuelt testet ved Arbeidspsykologisk kontor i Bergen før inntak i skolen.

Det var opprinnelig planlagt å opprette en klasse rettet mot elektrikeryrket. Det ble det aldri noe av, men skolen fikk godkjenning for et industri/produksjonskurs med varighet fra 3 måneder til 1 år. Kurset omfattet yrkeslære, tegning og samfunnslære i tillegg til yrkespraksis. Utvidelsen krevde større verkstedkapasitet. Noen år senere ble det derfor reist et industribygg i tilknytning til skolebygget.

Lov om videregående skoler førte ikke til annet enn en navneendring – fra yrkesskole til videregående skole.

Kvinnene hadde vært en nesten usynlig gruppe rusmisbrukere. Etter hvert fikk også de et behandlingstilbud på Skogliheimen, som da var blitt omdøpt til Askøy Behandlingssenter, Tilbudet ble opprettet i1983. I prinsippet var skolen et tilbud om utdannelse også for dem.  Det tok likevel noen år før kvinner så muligheten til et yrke basert på skolens fagtilbud. Først i 1998 ble grunnkurs i formgivingsfag godkjent og med dette fikk skolen en bedre kjønnsfordeling.

Med årene hadde forutsetningen for skoledrift innen rammen av rusbehandling endret seg. Ungdommenes rusmisbruk startet tidligere og de fleste manglet yrkeserfaring. Rusmisbruk handlet ikke lengre kun om alkohol, men om medikamentmisbruk, blandingsmisbruk og narkomani. Fylkeskommunene overtok driften av institusjonene. Behandlingstiden ble kortet inn. Til tross for forskningsmessig belegg, mistet tidsfaktoren betydning som del av behandlingstenkningen. Tanken om behandlingsnærhet hadde fått fotfeste. Poliklinikker ble opprettet og sengetallet i de store institusjonene ble redusert som følge av dette. Elevtallet, som med godkjenning av grunnkurs i formgivningsfaget i -98 var økt fra 24 til 32 elever, hadde ikke et tilstrekkelig inntaksgrunnlag for videre drift. Behandlingstenkning, helse- og sosiallovgivning og skolelovgivning var ikke lenger forenlige størrelser.

Hop videregående skole 2000 – 2016

Ved tusenårsskiftet – skoleåret 2000/2001 etablerte skolen egne driftsfunksjoner og eget elevinntak. Noen utfordringer neves.

Med årene kom skolen til å ligne mer på et velbrukt verksted enn en videregående skole. Den trengte et løft.

Den generelle oppfatningen i befolkningen om Blå Kors og tungt rusmisbruk gjorde ikke skolen attraktiv. Skillet mellom behandling og opplæring var krevende å kommunisere ut til omverden. De første årene var derfor elevtallet mindre enn det skolen hadde godkjenning for. Skolen hadde fra opprettelsen undervist etter godkjente fag- og læreplaner. Den måtte nå overbevise om at dette faktisk var skolens historie og at skolen fortsatt var et godt tilbud om opplæring for ungdom og voksne som trengte et forsterket opplæringstiltak.

Reform-94 åpnet opp for yngre elever. Den første 15-åringen ble elev høsten 2001. Skolen hadde, med få unntak, hatt voksne mennesker som sitt elevmateriale. Yngre elever ønsket å finne venner på egen alder og hadde få å velge blant. Den kunne heller ikke tilby alle elevene et toårig skoleløp i en yrkesopplæringsmodell basert på to år i skole og to år i lære.

Endringer i lovverket for de private skolene (også kalt friskoler) og nye reformer krevde økt kompetanse og ressurs til skoledriften. Tekniske innretninger og avansert programvare muliggjorde nærmere kontakt mellom skole, departement og senere Statens Utdanningsdirektorat om rapportering og forvaltning av tildelte midler. For å møte disse utfordringene var det nødvendig for lille Hop videregående skole å bli litt større.

Utvidelse – Fag, elevtall og undervisningsfasiliteter

Da siste reform – Kunnskapsløftet 2006- ble innført tilbød skolen to programområder til 32 elever: Vg1 Teknikk og industriellproduksjon, Vg2 Industriteknologi og Vg1 Design og håndverk. I jubileumsåret ti år senere er tilbudet betydelig utvidet. Skolen er godkjent for 84 elevplasser fordelt på:

• Vg1 Teknikk og industriellproduksjon
• Vg2 Industriteknologi
• Vg1 Design og håndverk
• Vg1 Helse- og oppvekstfag
• Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfaget
• Vg1 Service og samferdsel
• Vg2 IKT-servicefag

Vg1 Helse- og oppvekstfag ble godkjent i 2011. Med godkjenning av Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfaget og åpningen i 2012 av en opprustet undervisningsavdeling i det gamle kontorbygget til Skogliheimen, inntrådte et tidsskille.

Vg1 Design og håndverk flyttet inn i dette miljøet. Elevene der fikk mulighet til et kryssløp til Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Skolen hadde med denne utvidelsen oppnådd å gi alle sine elever muligheten til å ta begge årene på Hop uten å måtte bytte skole.

I tillegg til undervisningsrom fikk alle elevene gode dusj og toalettfasiliteter. Men særlig verdifullt har det vært med kjøkkenet og det store fellesrommet til å samle elever og lærere til lunsj og andre typer samlinger som plassmangel tidligere hadde begrenset.

I 2014 var programmet for Service og samferdsel blitt godkjent. Alle Vg1-elever kan søke om kryssløp til Vg2 IKT-servicefag. Tilbudet var en ekstra mulighet for elever til å gjennomføre Vg2 på Hop. Med godkjennelse av et utvidet elevtallet i hvert program hadde skolen denne høsten 72 elevplasser. I 2015 ble Vg1 Service- og samferdsel åpnet, og elevtallet økte til 84.

Det har blitt satset på moderne undervisningsfasiliteter i alle undervisningsrom. Elevene har egen PC og programvarer som muliggjør god kommunikasjon mellom lærere og elever og verden for øvrig. Tilsvarende er administrasjonen løftet inn i en moderne kommunikkativ verden.

Da kontorbygget ble reist tidlig på 70-tallet, var det plan om en gymnastikksal der. Ideen ble ikke virkeliggjort. Men der det gamle gartneriet stod, er Hop idrettshall reist. Hallen ble åpnet og tatt i bruk høsten 2015. Den er kronen på verket – en nødvendighet for en fullverdig videregående skole som skal drive undervisning etter gjeldende læreplaner.

Økonomiske forutsetninger, elever og ansatte

Skolen ble organisert som et aksjeselskap i 2008. Lov om friskoler regulerer driften. Driftsmidlene kommer fortsatt ved et statlig tilskudd.

Elever som trenger spesialpedagogisk undervisning utover skolens tilskudd, kan søke om spesialpedagogiske midler fra egen fylkeskommune. Hele landet er fortsatt skolens inntaksområde.

Tallet unge søkere med opplæringsrett er økende. To ansatte lærere i tillegg til en rektorfunksjon var begynnelsen. I jubileumsåret er det opprettet 28 stillinger. Yngre elever stiller andre krav til stab. Personalet har allsidig utdannelse på alle utdanningsnivå som kreves i en videregående skole. Det avgjørende er likevel deres genuine interesse for elever og de utfordringer den enkelte har med hensyn til å gjennomføre videregående skole. Det er en bønn at Blå Kors sitt verdigrunnlag og omtanke for mennesket fortsatt kan gjennomsyre skolevirksomheten de neste 50 årene.

Rektorer gjennom 50år

Diakon og bestyrer for Skogliheimen, Peder Klingsheim, var skolens første rektor. Fridjof Sønstabø var rektor i årene 1974-1996. I hans periode var lærer Ola Småland konstituert to ganger i funksjonen. Sigfred Mikalsen var rektor i årene 1996-2011. Inspektør Irene Svindland var konstituert i stillingen fra høsten 2009. Steinar Våge ble ansatt som rektor i 2012 og har innehar fremdeles denne stillingen.